Den gamle mannen uten havet

 Det er den første sommeren Odd Børretzen (85) ikke kan seile. Han skulle gjerne sagt at han synes det er helt «all right».

- Nå tilhører jeg en helt annen menneskerase, sier Odd Børretzen.

Han har akkurat satt spaserstokken fra seg og forsiktig knekt sin lange kropp ned i en stol på uteserveringa i småbåthavna hjemme i Holmestrand. Han har bestilt seg en øl, han har tatt en slurk og han har pekt mot der seilbåten hans pleier å ligge. «St. Pierre» er ikke der nå. Sønnen hans har henne.

Børretzen er heller ikke der han skal være. Han skulle vært i båten. Han har vært i båt om sommeren i over sekstifem år. Fra han var tyve jobbet han på skip i sju år. Ja, han er båt for så mange som elsker tekstene hans. Særlig etter den der evinnelige måkesangen.

-Hver sommer har jeg vært en som har seilt langs kystene her, og så har jeg ligget i havnene, og så har folk spasert på bryggene og tittet ned på de fine båtene. Tittet ned på meg, og jeg har sittet i cockpit med min morgenkaffe og vinket opp til dem. Men nå er jeg en av dem som går der oppe og titter ned. En helt annen rase.

- Og det kan være akkurat like fint?

- Nei. Det er hyggelig. Men ikke i nærheten så morsomt.

Stokken og besværet skyldes til dels at han for omtrent nøyaktig ett år siden tok lårhalsen. Men mest av alt skyldes det alderdom, ganske enkelt. Åttifem er han blitt, den levende nasjonalskatt hvis filosofiske skråblikk i bøker, viser, kåserier og tegninger har gjort ham til en slags yndet klok, morsom riksbestefar. Særlig etter alle platesuksessene i samarbeid med Lars Martin Myhre har han blitt underfundigkongen med et fang selv den mest kultursnobbete elite vil krype opp i for å søke sitérbare odd-ismer hos.

Åttifem år gammel føler han seg sikkert enda klokere og lykkelig forsont med livet?

- Vel, jeg har vært en sånn som har sagt at det er så fint å bli gammel, og av og til er jeg fortsatt en som sier dét, men sannheten er at alderdommens fortreffelighet er svært oppskrytt.

-Det er så mange skavanker. Livet blir så begrenset. Av og til, sånn en gang om dagen, når jeg våkner og har veldig vondt i beinet og er helt støv og stil, så tenker jeg at alt er egentlig bare tull. Det er så mye jeg ikke lenger kan.

Børretzen kikker på mastene i havna, hvite spir uten seil, holder i glasset sitt i hender med sjøkart tegnet på håndbakene. Leverflekker er holmer og øyer.

- Men så, ja, så tar man seg dagens første kaffekopp og så går det over. Vi tilpasser oss. Alltid. Jeg trodde det ville bli svært sørgelig å ikke kunne seile, ikke kunne krype opp på et svaberg for å finne en einebærbusk å fortøye båten i. Men nei, jeg savner det ikke, for jeg vet det ville blitt så vanskelig rent praktisk. Jeg ville engstet meg, blir det torden og lynild der borte? Nå er jeg glad jeg slipper.

-Jeg får tenker at det er bra jeg ikke spiller tennis også. Da hadde det vært enda mer jeg ikke lenger kan.

Det er uten vemod, sier han, at han spaserer med stokken fra havna og hjemover til det røde lille huset i den lille gata med gamle trehus som han bor i. Han ser ikke opprørt ut over alle måkene som skriker infernalsk over hodet hans, engang.

- Jeg hater dem ikke egentlig. Jeg sier bare at det er med dem som med moralister. Det er kjedelig når det blir for mange av dem, sier Børretzen, og går innom polet.

Når han så får satt seg i godstolen i stua og får tent seg en sigarillo, ja, da vil han si at egentlig overdriver han kanskje sin egen lidelseshistorie.

- Så lenge det ikke blir for mye smerter, så lenge jeg er frisk nok til å fortsatt kunne gjøre noe med verdi, så kan jeg godt leve fem år til, sier Børretzen.

Å få gjort noe med verdi ser lovende ut. Han har alliert seg med gitaristen Thomas Dahl jr. og bassist Ole Marius Sandberg i nytt band. Tirsdag opptrer de på Skåtøy visefestival, og 27. juli på Rockefeller.

- Det er ganske rart, jeg sa jeg ville legge opp, og jeg gjorde jo det, men så kommer det stadig forespørsler, til min forbauselse. Det har jeg tenkt de siste ti årene. Jeg sier ja av og til. Jeg dikter ikke mye nytt. Jeg bruker av gammelt stoff, bare binder det sammen. Det blir ikke så godt, synes jeg. Men jeg har aldri hatt god selvtillit.

Det sier han. Etter seks spellemannspriser, en hedersspellemann og så mange andre priser at han og kona en dag lurte på om ikke Nobelinstituttet snart ville ringe, også. Han har fortsatt prisene. Ikke kona. Etter tretti år tok ekteskapet med Eva Bødtker-Næss slutt.

- Kjenner du deg noen gang ensom?
- Jada! Men samtidig er jeg glad i mitt eget selskap. Det har sine fordeler. Man kan følge egne innfall uten å spørre fagforeningen.

- I reklamen for flaskepanting sier du at du skulle ønske du også kunne pantes. Hva vil du komme tilbake som?
-Jeg tror jeg er såpass fornøyd at jeg ville kommet tilbake omtrent som jeg er. Jeg kunne fått litt staseligere nese. Den har gått i stykker. Og så ville jeg gjerne tegnet like godt som Finn Graff og malt like godt som Matisse. Og så ville jeg gjerne begynt på nytt etter ungdomsskolen, selv om det er mye fint som foregår ved siden av.

- Forelskelser!
- De er helt klart av det gode. Og de er ikke til å unngå, begynner han.
- Jeg tror ikke jeg er blitt klok med alderen, men én ting har jeg funnet ut, og dét er at det eneste naturen vil, er akkurat det samme som paven: Formering. Og mest mulig av det. Egentlig er det et flott system, dette primærbehovet for å forelske, for så å formere oss. Forelskelsesrus gir oss de få periodene i livet hvor vi opplever bortimot sorgløshet.

- Da får vi håpe man kan forelske seg livet ut?
- Med alderdom blir alt dempet. Man har gjort alt før. Det er dette jeg skriver om nå. Eller, jeg skriver om hukommelse. Sterkest er opplevelsene man gjør som barn, så jeg kan huske alt fra da jeg var seks år, men til tider glemmer jeg hva jeg spiste til middag. Og tjuefem prosent av mitt våkne liv bruker jeg nå på å lete etter disse brillene. For ikke lenge siden fant jeg dem i fryseren.

Børretzen ler og åpner verandadøra ut mot sommeren. Måkene holder på der ute, gud bedre! Prøver de å hevne seg på mannen? Eller er de her for å minne oss på refrenget, noen ganger er det...?

- Jeg beundrer disse som alltid klarer å holde humøret oppe, finne noe å glede seg over. Særlig kvinner, ser jeg, er flinke til det. Nå koser vi oss, sier de. Men jeg tar meg i å bli mer og mer irritert, utålmodig.

- Bør ikke du si som i ukebladartiklene at det er viktig å kjempe, nekte å gi seg. Du har jo overlevd kreft, mann!
-At helbredelse skal være en viljesak, er jeg meget skeptisk til. Jeg hadde ingen vilje. Jeg gikk med på operasjoner, men jeg hadde egentlig overgitt meg fullstendig, jeg. Jeg tenkte faktisk at nå håper jeg at jeg ikke våkner. Men det gjorde jeg.

- Da jeg tok lårhalsen, tenkte jeg også at skjer dette igjen, da gidder jeg ikke mer. Da slutter jeg å spise. Nei, døden er jeg ikke redd. Jeg har dødd før. Det var helt greit, glimter det Børretzensk, lurt.

-Det var mens jeg lå på sykehus. Da gikk jeg på massevis av morfin, og dét var bare nifst. Jeg så farer overalt. Men en natt opplevde jeg at jeg var naken på et vått svaberg. Det var ikke noe vann, tror jeg, bare grått berg som jeg nærmest krøp omkring på, og da visste jeg at nå dør jeg. Men så var det én til der, som jeg ikke så. Jeg vet ikke hvilket sprog han snakket, men jeg skjønte hva han sa. Han sa «ål reit, jeg skal overta deg, jeg». Jeg sa at det høres fint ut, det. Å bli overtatt kan ikke være så farlig. Så ble det slik.

-Da jeg våknet neste morgen, var jeg helt sikker på at jeg var i en annen. Ja, jeg ringte ekskona mi. Jeg syntes hun måtte vite det. Det gikk så langt at vi fant ut at jeg nå kanskje var blitt medlem i trygdekassen og at det måtte vi holde kjeft om i så fall. Faktisk er jeg ikke helt sikker ennå. Kanskje er jeg i en annen?

-Dette høres ut som et filmmanus!
-Det er det rareste: Kort etterpå så jeg en film om en mann med kreft som døde på nøyaktig samme måte. Da tenkte jeg at filmskaperen må også ha opplevd dette, og derfor kan jeg altså ikke garantere at det er jeg som sitter her.

Her fyrer Børretzen seg nok en sigarillo som han planter midt i et kjempesmil i det lille fjeset mellom de store ørene. Han ser veldig ut til å være her. Og med den pussige observasjonen «kanskje jeg faktisk allerede er blitt pantet», høres det umiskjennelig børretzensk ut. Omtrent like fryktløst overfor døden som i den vemodig vakre visa hans «Paradise Bay»: «Jeg heiser mine slitne seil. Jeg kaster loss og drar. Nå er jeg faktisk klar, min venn. Sees vi igjen?».

-Jo da. Jeg skriver om å være klar, og sier stadig vekk at neste gang gidder jeg ikke. Men det rare er at jeg tør slettes ikke love det. Vi klamrer oss fast til dette livet, tross alt. Man tar seg den der første kaffekoppen, og så ... Så går det over. Han smiler. Ute skråler måkene videre, like gæli.

Hentet fra: dagbladet.no

Jannike Willoch

Mann knivstukket i Oslo

(VG Nett) En mann har blitt knivstukket utenfor Bjerke studenthus i Oslo.

Politiet leter nå etter en gjerningsmann.

- Mannen skal ha blitt ranet og truet med kniv før han ble knivstukket, opplyser operasjonsleder Sven-Martin Ege ved Oslo politidistrikt til VG Nett klokken 17.30.

Mannen er nå fraktet til akuttmottaket Ullevål sykehus. Tilstanden er fortsatt uavklart klokken 19.20.

Det er ifølge vitner ved studenthuset 11 patruljebiler på stedet. Politiet driver med vitneavhør og har også etterspurt overvåkningsmateriale fra en nærliggende Statoil-stasjon.

Mannen skal være i 30-årene.

Området utenfor Bjerke studenthus er foreløpig sperret av på grunn av den pågående kriminaltekniske undersøkelsen.

Hentet fra: vg.no

Jannike Willoch

Facebook leser brukernes private samtaler

Bruker verktøy for å finne overgripere, også i Norge. Det har de ikke lov til, mener Datatilsynet.
I mars i år snakket en mann med en 13 år gammel jente i Sør-Florida, USA, på Facebook.
Mannen, som er tidlig i 30-årene, ville overtale jenta til å møte ham dagen etter. Det utløste et varsel hos Facebook, som leste samtalen og kontaktet politiet, skriver Reuters.

Arresterte mannen

Historien endte godt. Politiet slo til og mannen fikk aldri møtt den unge jenta. Men i kjølvannet av dette dukker det opp et viktig spørsmål: Er folk flest klar over at Facebook overvåker hva du skriver?
Facebook har programvare som varsler selskapet dersom et sett med forhåndsdefinerte ord brukes i en samtale. Disse ordene er blant annet hentet fra analyser av samtalelogger der pedofile har vært i kontakt med mindreårige. Dersom de ser et mønster der en person forsøker å kontakte eller bruker seksuelt ladde ord overfor mange brukere, vil en ansatt ser på samtalen og avgjøre om det er nødvendig å kontakte politiet.

Overvåker også i Norge

- Vi har aldri ønsket å lage et system der ansatte ser på privat kommunikasjon. Derfor bruker vi teknologi som sjeldent tar feil når den flagger en bruker, sier Facebooks sikkerhetssjef, Joe Sullivan, til Reuters.
Frida Löwengren i det svenske PR-byrået Northern Link PR, som også fungerer som Facebooks talsperson i norden, utdyper dette overfor Aftenposten.no:
- Dette verktøyet dekker hele Facebook-plattformen, og er ikke begrenset til spesifikke land, skriver Løwengren i en e-post.

Datatilsynet: - Ikke lov i Norge

- Dette er jeg ikke kjent med, sier Ove Skåra, informasjondirektør i Datatilsynet. Etter at Aftenposten.no har beskrevet saken for ham, er han klinkende klar i sin konklusjon:
- I forhold til norsk lovgivning vil de ikke ha lov til å gjøre det, sier Skåra.
Han trekker frem at dette har vært gjort tidligere på nettjenester som er beregnet på unge brukere.
- En ting er når man klart å tydelig sier i vilkårene at man vil overvåke innholdet og kanskje varsle politiet, når det er snakk om tjenester som er beregnet på barn og unge. Men hvis du og jeg kommuniserer privat på nettsteder som Facebook, blir det som om en Internettleverandør skulle lest innholdet i en e-postutveksling, sier Skåra, som peker på hvor viktig det er å lese brukervilkårene på nettsteder som Facebook.

- Ikke akseptert i Norge

- Det har vært stor oppmerksomhet om politi og forsvarsmyndigheter skal få tilgang til dette, og da sier det seg selv at vi aldri ville akseptert dette i Norge. Det er ikke meningen at en kommersiell aktør skal ta på seg overvåking av slike data, sier Skåra, som forteller at Datatilsynet vil følge opp dette overfor Facebook.
- Det er helt åpenbart at det er et punkt som er viktig å følge opp, sier han.
Løwengren i Facebook skriver at hun ikke kan gi ytterligere detaljer om systemet. Hun hevder at selskapet har strenge rutiner rundt bruken av det.
- Verktøyet er laget for de sjeldne tilfellene der voksne forsøker å bruke nettsiden til å komme i kontakt med barn. Bare en brøkdel av personene på Facebook har hatt behov for å bruke våre rapporteringsverktøy, og slike tilfeller er svært sjeldne. Men vi har en aggresiv tilnærming for å holde våre brukere trygge, skriver Løwengren.

Hentet fra: aftenposten.no

Jannike Willoch

Seks turister kantret i kano

 Mann omkom etter at han ble sittende fast med hodet under vann.

(Dagbladet): En mannlig tysk turist ble sittende fast i kanoen da den kantret ved elven Setninga i Stor-Elvdal kommune klokken 16.50 i dag.

Fastklemt

De andre personene ombord i kanoen skal ha havnet i elva og klart å redde seg selv opp. De skal ha forsøkt få vedkommende løs, men personen lå fastklemt under en stein.

- Det er seks tyske turister som har vært i en kano. De har kjørt på en stein slik at den har kantret, og én har blitt sittende fast, sier Jørn Akre, operasjonsleder i Hedmark politidisktrikt til Dagbladet.

1 time under vann

Klokken 18 lyktes redningsmannskaper med å få vedkommende opp av elven, men etter nesten én time under vann sto ikke livet til å redde.

- Det ble utført hjerte-lungeredning, men livet sto ikke til å redde, sier Johan Mansåker, ved Hovedredningssentralen i Sør-Norge.

Vanskelige forhold skal ha vært årsaken til problemene med å få mannen løs.

- Det var vanskelig å komme til. Vi måtte bruke luftambulansen for å komme til via luften, sier Akre.

De andre som var med i ulykken skal være i sikkerhet og politiet advarer folk mot å padle i elva.

- Setninga er en elv som er litt lunefull, det er stor vannførsel og mye stein under overflata som man ikke ser og da er sjansen for å kantre stor, sier Akre.

Hentet fra: dagbladet.no

Jannike Willoch

Victoria feiret 35-årsdagen med datteren på armen

(VG Nett) Flere tusen mennesker hadde tatt turen til den svenske kongefamiliens sommerbosted for å gratulere Victoria med dagen.
Mange av de fremmøtte ønsket også et glimt av lille Estelle da Victoria og resten av den svenske kongefamilien feiret dagen på Solliden slott.

- Årets bursdag ble nok helt spesiell for Victoria. For første gang kunne hun feire dagen med mann og barn. Og alle som håpet at de kanskje skulle få et nytt lite glimt av lille prinsesse Estelle på mammas 35-årsdag, fikk jo drømmen oppfylt, sier kongeekspert Kjell Arne Totland til VG.

Kongen ledet an

Allerede klokken 11 ble portene åpnet. Rundt 7000 mennesker hadde samlet seg for å feire kronprinsessen.

- Takk for at dere kom, det føles veldig bra, sa prinsessen etter at kongen hadde samlet folkemengden til å synge en sang for bursdagsbarnet, ifølge Aftonbladet.
Ifølge Totland feires bursdagen tradisjon tro på Øland, der hele den svenske kongefamilien allerede er på plass på sommerslottet Solliden - prinsesse Madeleine og prins Carl Philip med sine respektive samboere, Chris og Sofia.

- Victoria formelig strålte av mammalykke! Og kronprinsesseparets lille datter satt trygt på pappa Daniels arm og kikket storøyd på alle menneskene, som var kommet for å gratulere. Siden holdt både mamma Victoria og mormor Silvia - før hun ble båret inn igjen på sommerslottet, fortsetter han.

Nytt håp for monarkiet

Victoria og Daniel skal i år ha tatt i bruk et eget lite hus inne i parken på Solliden sammen sin datter - slik at de får være litt for seg selv.
- Som hoffreporter har jeg selv vært på Øland på Victorias bursdag noen ganger - og hele øya står nærmest på hodet denne dagen. Og i år faller jo 14. juli til og med på en lørdag.

Feiringen på ferieøya er vanligvis todelt. Tidlig på dagen får publikum og presse hylle bursdagsbarnet inne i parken på Solliden - og om kvelden er det stor utendørs festforestilling på Borgholm Idrottsplass - før dagen avsluttes privat med familie og venner.

- Victoria og hennes lille familie gir på mange måter nytt håp for monarkiet i Sverige - etter alle skandalene rundt kong Carl Gustaf. Men jeg håper jo Victoria vil får mange år som kronprinsesse og småbarnsmor før hun må overta som monark etter sin far, sier Kjell Arne Totland.

Hentet fra: vg.no

Jannike Willoch

Mann omkom etter kanovelt

Lå under vann i minst én time og 15 minutter.

Klokken 16.45 fikk politiet i Hedmark melding om en båt som har veltet i elva Setningen i Stor-Elvdal.

- Foreløpige opplysninger om at en person sitter fast i båten ute i elva. Har hode under vann, skriver politiet i presseloggen.
Luftambulanse fra Dombås ble rekvirert, og dykkere fra Lørenskog bistår i redningsarbeidet i tillegg til brannvesen, ambulanser og frivillige.

Erklært død
 - Mannen ble hentet opp klokken 18.01 og det er iverksatt livredning, sa operasjonsleder ved Hedmark politidistrikt, Jørn Akre, til Nettavisen klokken 18.15.
Mannen, som er en tysk turist, er erklært død.
Operasjonsleder Akre sier det var seks tyske turister i kanoer som var på tur i elva da ulykken skjedde.

Ifølge politiet var det to personer i kanoen da ulykken skjedde.

Advarer mot elva
Omstendighetene rundt ulykken er foreløpig ukjent, men politiet advarer nå andre mot å padle i elva.
- Det er høy vannføring i elva og det er en del steiner som ligger rett under vannoverflata, og det er da lett å kantre, sier operasjonsleder Akre.

Hentet fra: nettavisen.no

Jannike Willoch

Roger vil låne bort tomta til romfolket. Lover de kan bade og kose seg - hvis de vil flytte til Enebakk.

(VG Nett) Roger Holth fra Eidsvoll ønsker å hjelpe romfolket i Oslo. Nå vil han låne bort tomta på ti mål. - Det ser ikke ut som de har det bra.

Romfolket skal etter planen bryte opp leiren ved Sofienberg kirke allerede i kveld og har dermed ikke noe sted å gjøre av seg. Dette vil Roger Holth gjøre noe med.

- Jeg gjør det ikke av noen annen grunn å være snill med disse menneskene. Jeg har sett bilder fra Oslo, og det ser jo ikke bra ut, sier han til VG Nett fredag ettermiddag.

Privat tomt ved vannet

Tomten til Roger Holth har ikke hus eller noen andre former for bosted. Eieren tror likevel romfolket kan få det bra der.

- Det er ikke tilrettelagt for å bo der på noen måte, men det er i alle fall en privat eiendom nede ved vannet hvor de kan bade og kose seg i sommer, sier Holth til VG Nett.

Venner av Holth ønsker også å stille opp, slik at romfolket kan få det de har behov for.

- Vi stiller opp med motorsag slik at skogen kan ryddes ordentlig. Da kan de også få veden etterpå, slik at de kan selge denne. Det er jo fantastisk! sier vennen som ønsker å være anonym.

- Dette er en ment som en midlertidig løsning, men for min del kan de være der til jeg dør. Jeg får ikke brukt tomten til noe uansett, foreller Holth.

Han mener nordmenn må åpne øynene mer og forstå at verden er i bevegelse.

- Vi må slutte å tenke så mye på oss selv. Om det er svensker eller rumenere som kommer hit for å jobbe kommer på det samme. Vi må ta folk godt i mot. Selv jeg, som troende Frp-er forstår at verden er i bevegelse, sier han.

Like før Holth snakket med VG Nett hadde han snakket med sin sønn. Da ble han informert om at flere kritiserte forslaget hans.

- Jeg er ikke forbauset. Alle må få ha sine meninger om dette, men de fleste av oss, i alle fall vi som er gamle nok til å ha gått på søndagsskolen, må finne frem medmennesket i oss, ler han.

- Vil flytte til andre kirker

Nicolae Stoika, talsmann for romfolket ved Sofienberg kirke, sier han er svært skuffet over måten kirken har håndtert saken på.

- Vi forstår at vi ikke er velkomne her, men vet ikke helt hva vi skal gjøre. Nå er det mange som vil flytte videre til andre kirker i Oslo, sier han.

Bjønnulv Evenrud i organisasjonen Folk er Folk sier til NTB at romfolket skal ha et møte fredag kveld for å finne ut hva de skal gjøre.

Vil ikke bruke tvang

Kirkevergen understreket tidligere i dag at de i utgangspunktet ikke vil blande inn politiet i ryddingen av leieren. Kirken har ikke myndighet til å fjerne leiren, men har kommet med en klar oppfordring til romfolket om å flytte seg.

Fungerende politimester, Roger Andresen, sier til VG Nett fredag ettermiddag at de først kommer til å bryte inn om romfolket ikke lystrer kirkens ønsker.

- Kirken har nå vært veldig tydelig på at romfolket skal forlate stedet. Vi forutsetter at de får rådet viderebrakt, og etterkommer de ikke dette vil vi gripe inn.

Politiet er ikke bekymret for at romfolket kun vil flytte på seg og etablere en ny leir.

- Vi har trappet opp vår håndtering av disse utfordringene og tillater ikke at noen utearealer benyttes som bosted, presiserer Andresen.

Hentet fra: vg.no
Jannike Willoch